Glogerorgelet
Glogerorgelet
IMG 7232 1600
 
Glogerorgelet i Kongsberg kirke er det største barokkorgelet i Norden. Med sin praktfulle fasade og vakre klang er det blitt en nasjonal kulturskatt.

Orgelet ble bygget av Gottfried Heinrich Gloger i 1765, men tatt ut av bruk fra slutten av 1800-tallet. I januar 2001 stod Glogerorgelet ferdig, restaurert tilbake til det opprinnelige barokkorgelet fra 1765. Den tyske orgelbyggeren Jürgen Ahrend hadde klart å gjenskape gamle klangidealer i de restaurerte Glogerpipene, i kombinasjon med nystøpte piper. Slik orgelet klinger i dag, antar vi at det lød i andre halvdel av 1700-tallet.

Gottfried Heinrich Gloger (1710-1779)

Gottfried Heinrich Gloger var født i Hannover, og fikk sin første utdannelse som orgelbygger hos faren, Johann Heinrich Gloger. Allerede i 1738 kom Gloger til Norge, og fikk i 1746 kongelig norsk privilegium som orgelbygger. Han var den største orgelbyggeren i Norge på 1700-tallet, gullalderen for europeisk orgelkultur. I årene fram til ca 1850 ble det foretatt en rekke reparasjoner av glogerorgelet, bl a på belgene som var utsatt for hard slitasje og sultne mus. Den første større reparasjon har sannsynligvis vært utført i 1780. I 1849 hersket det usikkerhet om orgelet var spillbart. Derfor ble landets fremste kirkemusikalske autoritet, Ludvig Mathias Lindemann, bedt om å komme til Kongsberg for å gi råd i saken. Orgelet ble så reparert i 1850 av den unge, norske orgelbygger Paul Christian Brantzeg. Under en brann på kirkeloftet på slutten av 1880-tallet fikk orgelet store vannskader, og i stedet for å reparere Glogerorgelet, fikk kirken i 1890 et nytt orgel bygget av tyskeren Albert Hollenbach. Etter hvert ble det et sterkt ønske fra menigheten om å få satt det gamle Glogerorgelet i spillbar stand, men det strandet alltid på manglende midler.

IMG 7266 600Storstilt pengegave

I 1928 ga så det utvandrede bysbarn, Tinius Olsen, Philadelphia, en storstilt pengegave til restaureringen av orgelet. Det som skjedde, var i korte trekk at Glogers originale vind-lader og spillemekanikk ble tatt ut og lagt på kirkeloftet. En elektrisk spillepult ble stilt opp på galleriet på motsatt side av orgelbalkongen, og det hele ble koblet sammen med elektriske kabler. Mesteparten av pipeverket ble ombygget for å tilfredsstille 1930 årenes klangideal, sterkt i mot Riksantikvarens råd. Glogerorgelet fra 1765 ble ikke restaurert slik forutsetningen var for pengegaven. I virkeligheten var det et nytt orgel som nå stod bak den barokke fasaden. De fleste delene av Glogerorgelet ble til alt hell tatt vare på og lagret på kirkeloftet. Det neste forsøket på å restaurere orgelet var i 1974 på initiativ av den unge og nytilsatte organisten, Reidar Hauge, men tiden var ennå ikke moden for en restaurering.

Restaureringen

Det finnes flere bevarte orgelfasader av Gloger, men da Glogerkomitéen startet arbeidet med restaureringsprosessen i 1993, var det bare på Kongsberg at det fantes så mange orgeldeler at en restaurering av selve orgelet var mulig. Etter et langt forarbeid med å skaffe midler til restaureringen, kunne orgelkomitéen i 1997 skrive kontrakt med den anerkjente tyske orgelbyggeren Jürgen Ahrend fra Leer i Nordvest-Tyskland.

En nasjonal kulturskatt

I januar 2001 stod Glogerorgelet ferdig, restaurert tilbake til det opprinnelige barokkorgelet fra 1765. Jürgen Ahrend hadde gjenskapt gamle klangidealer i restaurerte Glogerpiper sammen med nystøpte piper. Slik orgelet klinger i dag, må vi anta at det lød i andre halvdel av 1700-tallet. Kongsberg har nå Nordens største historiske instrument med 42 stemmer. Dermed har også Kongsberg kirke fått en helt ny internasjonal status som konsertkirke, og Kongsberg har lagt en alen til sin vekst som kulturby. Arbeidet med å ta vare på og restaurere ikke bare en nasjonal kulturskatt, men det største barokkorgel i Norden, var en stor dugnadsinnsats der mange deltok, ikke minst befolkningen i Kongsberg by.

Glogersignatur og Glogerintrada

I forkant av hver konsert under Glogerfestpillene i Kongsberg kirke hvor orgelet ikke skal brukes spilles det en Glogersignatur. 15 minutter før konsertstart og frem til konserten begynner spiller kantorene klassiske stykker på Glogerorgelet. Dette for at alle publikummere som kommer til festspillene skal få oppleve dette sjeldne instrumentet i aksjon. Det er kantorene Matthias Anger og Knut Schmidt Johansen som tar seg av denne spillingen under Glogerfestspillene 2015. De første 10 Glogerfestspillene komponerte og fremførte festspillgeneral Reidar Hauge en ny Glogerintrada som åpningsnummer til åpningskonserten. Han hadde en filosofi om at det skulle presenteres ny musikk skrevet spesielt til Glogerorgelet hvert festspill. Hauges aller største drøm var en orgelkonsert skrevet særlig for dette praktfulle instrumentet. Drømmen ble i 2015 oppfylt med B. Tommy Anderssons verk "Albertus Pictor" for orgel og strykere.

Orgelets disposisjon
Hovedverk
Prinsipal 8’ 
Borduna 16’ 
Gemshorn 8’ 
Octava 4’ 
Spitzflöte 4’ 
Tertia 3 1/5’ 
Nassat 3’ 
Octava 2’ 
Quinta 1 1/2' 
Mixtur 
Trompeta 16' 
Vox homana 8’
Brystverk
Principal 4’ 
Quintadena 8’ 
Flöta 4’ 
Quinta 3’ 
Waldflöta 2’ 
Sifflöte 1 1/2’ 
Mixtur 
Crumhorn 8’ 
Trompeta 8'
Oververk
Principal 4’ 
Gedact 8’ 
Gemshorn 4’ 
Flöteduce 4’ 
Nassat 3’ 
Rorflöte 2’ 
Sifflöte 1 1/2' 
Cedecima 1’ 
Mixtur
Pedal
Principalbass 8’ 
Subbass 16’ 
Gedactbass 8’ 
Quint Bass 6’ 
Octaf Basss 4’ 
Rauspfeif Bass 
Mixtur Bass 
Bauerflödt Bass 1’ 
Posaunen Bass 16’ 
Trompet Bass 8’ 
Trompet Bass 4’ 
Cornet Bass 2’
 
Andre registre

Sperreventiler for alle verk samt hovedventil
Koppel oververk-hovedverk
Koppel brystverk- hovedverk
To symbelstjerner
Kalkantklokke
Klaviaturomfang CD - d1 - c3
Tonehøyde: a = 440Hz ved 20 C
Stemming: Werckmeister III - modifisert ved J. Ahrend
Vindstyrke: 71 mm. VS

Share